Det finnes noen ting fra tiden i Bolivia jeg på absolutt ingen måte kommer til å savne:
Dette kreket av et fjærdyr som liker seg aller best utenfor mitt soveromsvindu og som vekker meg klokka tidligere enn alt for tidlig nesten hver eneste morgen
De alt for mange hundene som springer over alt og tror du er deres beste venn
Diverse matspesialiteter som pansa (magesekk av ku), choño (råtne poteter, frosset ned en måned og etterpå varmet opp) og hønseklør i den oljete suppa. Mmm
Igjen mat. Bolivianske hyperkarbohydratretter som for eksempel ris, pasta og pommes frites på samme tallerken.
Men savnelisten vil bli vesentlig lenger…:
La Paz og dens bratte gater med hyggelige mennesker hvor enn du går
Sitte tett-i-tett-i-tett i bussen
Og betale ca 1/20 av norske priser på buss og taxi
Gatearbeidet og alle de nydelige barna og ungdommene som får deg til å forstå hva som virkelig betyr noe i livet
Livet på Aldeas, alt og alle som hører til det
Pelle erter og leke klovn sammen med guttene
Hakke grønnsaker på kjøkkenet sammen med kokka
Hjelpe med lekser, øve på gangetabellen
De mange sjarmerende intimkonsertene i cabañaen
Morgensamlinger
De store, gode Oscar-klemmene
Blas sin overdrevne treighet
Rolandos skjønne sitater
Victors geniale latter
Ta Kenny på fersken i sukkerboksen
Yusepis sprelske påfunn
Alejandros mange skrøner, som historien om dinosaurenes utrydding av befolkningen i La Paz
Klappeleker med Jouaquin
Kristian, det faste vindusinventar når tv-en står på
Min fantastiske bolivianske mamma, Nancy, husmor i cabañaen
Denne overherlige gjengen sammen og alt de finner på av godt og vondt. Jeg har blitt slått, sparket, skjelt ut og fått beskjed om å stikke og aldri, aldri i verden å komme tilbake igjen. Slikt hører vel med. Men dette overskygges fort av alle de andre gode, uforglemmelige og betydningsfulle minnene som får en til å gråte av tanken på å nå forlate dem og ikke vite når en får se dem igjen. Jeg har hørt historier fra fortiden deres. Sett arr. Jeg ser hvordan de har det nå. Og har blitt fortalt så mange drømmer og planer de har for framtiden sin. Og jeg kan ikke annet enn å bestemt påstå at bistand nytter.
Hallo Ingvild!
Nydelig innleg igjen! Ja, du har fått mye med deg!
Lykke til de siste dagene i LaPaz og med avskjeden med barna!
Her hjemme er det noen som gleder seg til du kommer hjem!
Klem mami !
Takk for det mamita mia. Avskjeden ble gjort paa fredag, og var vel enda verre enn forventet. Naa bare driver vi gatelangs og venter paa aa dra. Skal paa fotballkamp i dag da :) Flyet gaar tirsdag morgen, saa er det mote i Lima for vi plutselig dukker opp hjemme. Snakkes!