Julefeiringen er visst forbi. John Fredrik og jeg har blitt enige om at nordmenn, iallefall to av dem, er litt skjøre når det kommer til norske juletradisjoner. Men minnerike dager har det vært, ville ikke vært foruten. Mange tanker har vært innom hodet, og det er blitt enda klarere at julen handler om så mye annet enn Nidar julemarsipan, pinnekjøtt og Askepott.
Mandag før jul var vi med på å arrangere julefest for barna og ungdommene vi er sammen med på gata hver mandag – en julefest som for alltid vil være festet i minnet mitt. På grunn av plaskregn ute ordnet vi til innendørs denne mandagen, i stuen på guttesenteret til Alalay i sentrum av La Paz, og her skulle det vise seg å bli fullt og ikke minst livlig.
Å, så godt og varmt det var her, utbrøt ei av jentene, nesten før hun hadde kommet innenfor – dette samtidig som jeg trakk ned ermene på genseren min. Utgangspunktet vårt er desverre ikke det samme…
(Ta en titt på bloggen til John for å lese og se bilder fra julefesten. Anbefaler absolutt å lese alt annet han skriver også..!)
På Aldeas fikk vi en nydelig førjulsgave og lillesøster, Gabriella. Med 60 storesøsken er det sikkert og visst lite fred å få for denne jenta…!
Julegrøt bare måtte vi ha. Lille juleaften gjorde vi et tappert forsøk på det. På det skitne og illeluktende kjøkkenet, med vanlig ris, melk fra pose, hvetemel som tykningmiddel, brokkolirester i gryta og i mangel på mandel – 
paranøtt i den brente grøten. Med et skrukkete rødt tøystykke som duk og norsk julemusikk i bakgrunnen, var det en aldri så liten smak av julestemning under det herlige måltidet.
Juleaften var ganske rolig og avslappet. I tre uker hadde jeg lovet guttene pannekaker denne dagen. Dermed lot vi gladelig de tørre rundstykkene, smørt med sukker med syltetøysmak, ligge denne morgenen. Sammen med pepperkakehusene ble det et nydelig måltid og start på julefeiringen.
Pannekaketeamet: Ingvild førstegangsvender, Jhonatan smøransvarlig + andregangsvender og Oscar pannekakerøreøser og bakgrunnsmusikk.
Frokost – attack!
På kvelden, noche buena, skulle vi ha opplegg med underholdning, middag, ord for kvelden og gaveutdeling, hele Aldeas i samme sal. Dermed ble det litt flytting av bord, stoler og diverse. Anpusten og svett under pause i bordbæring, kom en av de vanligvis vanskeligste guttene bort til meg. Kom Inbi, jeg skal vise deg noe. Han drog meg med til blomsterbedet hvor jeg kunne se en nyutsprunget gul blomst.
Denne er laget her til oss for at vi skal få en ekstra fin juleaften.
Da senket freden seg mange hakk.
Alle cabañaene hadde hver sine innslag. Her tankevekkende skuespill Navidad es para todos – Julen er for alle. Handlet om det å være gatebarn i julen – framført av flere med denne erfaringen.
Noche buena kunne en se mange tankefulle barn og ungdommer, flere med tårer i øyenkroken. Jeg tenkte på dem jeg har så kjær. De tenkte på dem de ikke har.
Alalay - "Jeg fryser" 
