Alalay – "Jeg fryser"

et halvår i barnelandsby i Bolivia

Luis 27.04.10

Filed under: Uncategorized — Ingvild @ 16:36

Fattigdom?

Man kan få tanker om at elendigheten finnes i hele verden. Mitt lille bidrag blir som ingenting. Hva hjelper vel det?

Man kan fokusere på Sør-Amerika, nevne land en kjenner til. Bolivia, Sør-Amerikas fattigste land. 800 000 barn som bruker mesteparten av dagen sin på gata for å jobbe. “Huff, så mange.” Hvor kan en begynne å gjøre noe?

Jeg har blitt kjent med La Paz. Går ofte i de bratte gatene. Ser alle skopusserne. Kjenner en del av dem. Sniffekluten som puttes inn under finlandshetta for å glemme livet en har. Ser gjennom glassdøra til minibanken en sammenkrøllet sovende person. Dette er vennen til Edwin. En kveld treffer jeg Luis som ikke klarer å si navnet sitt på grunn av rusen. “Og hvem er du?” spør han meg.

Etter dette året tenker jeg annerledes når jeg hører ordet fattigdom. Jeg ser ikke lenger for meg elendigheten verden over som gjør en så hjelpesløs. Nå ser jeg for meg trettenåringen Luis som har fortalt meg om drømmene sine. Luis som tegnet så fint et hus med blomstrende hage under aktiviteten “min største drøm i livet er…” Luis den livlige. Morsom er han. “Skal jeg pusse joggeskoene dine?” Luis er flink i fotball, takler de fleste. Han forteller om den gangen han gikk på skolen. Var det fire eller fem år siden mon tro? Han var flink. Men hadde ikke tid til leksene. Han måtte jobbe for å spe på familiens inntekter. Viser blåmerket etter sparket fra politiet som for et par dager siden sparket han vekk fra under salgsboden hvor han kunne ønske å få sove i fred. Jeg liker smilet til Luis. Litt beskjedent, men med et groteskt arr på kinnet. Det slitne ansiktsuttrykket hans. Fine og mørke øyne har han. Alvorlige. De har sett og opplevd alt for mye. Han har en mor, og hater sin alkoholiserte stefar som mishandler ham. Han har ikke vært hjemom på flere måneder. Men nå ler han. Har egentlig mye å gråte for, men han ler akkurat nå.

Dette tror jeg er min viktigste lærdom etter dette oppholdet. Fattigdommen består ikke av masser av mennesker. Det er derimot enkeltindividets smil, tårer, historie, tanker og drømmer. Og da kan det faktisk gjøres noe.

IMG_2239

Dette hadde jeg lyst å avslutte bloggen min med. Oppholdet i Bolivia er over, nå bærer det hjemover.

Kjære farmor, resten av slekta, venner, interesserte, stalkere og andre nysgjerrige,

Tusen takk for alle besøk innom bloggen min!

 

2 Responses to “Luis”

  1. Nils Gudmund Says:

    Dette var virkelig et bra innlegg. Det er veldig oppmuntrende at det er noen som faktisk er nær og møter ansikt til ansikt folk som Luis og bryr seg om dem. Da blir det ikke bare tall.
    Dessuten blir det noe annet og nærmere å lese sånne personlige vitnesbyrd som dette og man får det mer innpå livet på en måte.
    Skulle ønske det ikke ble slutt på bloggen din.
    Hilsen en i gruppen for «stalkere og andre nysgjerrige».

    • Ingvild Says:

      Takk Nils Gudmund. Gøy å høre du har lest bloggen min, at det ikke bare er slekta som er innom. Ja, man ser annerledes på mye i livet og verden etter et slikt opphold, kan bare ikke la være å gjøre noe når en ser mye faktisk fungerer. Hilsen Ingvild


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s