Da var vår siste hele dag i Bolivia over, en dag som inneholdt mange opplevelser jeg er veldig takknemlig for. Vi fikk en nydelig avskjed av barna og ungdommene fra gata. Alle gode klemmer vil bli husket. T-skjorta de malte hendene og navnene sine på skal bli godt tatt vare på. Og barna og ungdommene kan aldri glemmes. De har lært meg så mye om livet at jeg står i stor gjeld til dem.
Det som gjorde aller mest inntrykk var en av guttene som bare har vært på gatearbeidet en gang innimellom. Jeg har ikke snakket særlig mye med han, føler ikke jeg kjenner han og kan heller ikke navnet hans. Da vi skulle takke for oss, tiden vi har hatt sammen med dem, og alt de har lært oss, begynte denne gutten plutselig å gråte. Og etterpå skulle han gi så mange, gode klemmer jeg aldri før har fått fra en person jeg ikke kan navnet på en gang. Jeg tror dette er et bevis på at selv et lite smil i farten kan bety så utrolig mye mer enn en selv har anelse om. Etterpå rakte denne gategutten, som på ingen måte har mer enn han trenger selv, en pose kjeks hver til John og meg. Vi har mye å lære.
Fantastisk! ¡Buen viaje – Bienvenida a la casa!