…er dette det vakreste jeg kjenner.
Edderkoppjegeren 27.03.10
At det aa vaere edderkoppjeger er spennende for en guttunge er ikke noe nytt. Men i gaar laerte jeg av en 9-aaring at motivet bak edderkoppjakten noen ganger er mer gjennomtenkt enn jeg trodde.
«Naar du finner en edderkopp, saa kan du onske deg noe. Hva som helst i verden. For en stund siden fant kameraten min en, og ikke lenge etterpaa fikk han lov aa dra paa besok til mamma’n sin. Saa jeg leter og jeg leter…»
Tredagersturist 20.03.10
Jeg har mange tanker i hodet her i Bolivia. Opplever mye som må fordøyes, store kontraster. Noen kan slippe alt de har i hendene hjemme, fly til andre siden av kloden, reise, se, oppleve, nyte og leve livet – og så ha mer penger når en kommer hjem igjen etter ferien. Andre er fortvilet og har ikke råd til noen timer fri fra fruktsalget for å gå på foreldremøte på skolen til barna. Turisme er ofte et møte mellom disse.
Etter fem måneder i Bolivia kaller jeg meg ikke turist. Men denne uken har jeg vært nettopp det, i tre nydelige dager. Og med mitt tankefulle hode, nyter jeg muligheten, opplevelsene og de enkelte øyeblikkene mer enn noen gang før. Her har du noen glimt fra turen i Potosi sør i Bolivia.
Toggravplass
Salar de Uyuni, verdens største saltørken
Turen ble gjort med en sliten Land Cruiser som trengte aldri så lite restitusjon innimellom
Saltørkenen er over 10 000 km2 og inneholder millionvis av tonn salt
Leking foran kameraet
Det gjelder å være kreativ
Så putter en hele reisefølget i en sko…
Lunsj på en kaktusøy
Solnedgang i saltørkenen
Vi sov på et herlig hotell….
Hotellfrokost
Flamingoer
The Red Lake
Et steintre….
Aktiv vulkan, siste utbrudd i 1040
Beitende lamaer
Hei lama
Stabbende, fallende, nyfødt lama
Kjøre i endeløst landskap
Geysir i soloppgang
Vame kilder på nesten 5000 moh
Og det var et herlig og etterlengtet bad det
En nyyydelig tur
vaskekø 15.03.10
Noen ganger må man stå i kø for å vaske sengetøyet sitt…
Mens andre synes det er temmelig mye mer spennende å leke…
Klærne må tvinnes for å tørke raskere…
Vi er heldige som har hverandre
Kryss i bakhodet 13.03.10
Jeg leker mye klatrestativ.
Av og til går denne leken ikke helt som planlagt…
Boliviakvinner 08.03.10
Jeg har tidligere skrevet om den imponerende arbeidsinnsatsen til bolivianerne generelt. Dette gjelder begge kjønn, uten tvil. Men i dag vil jeg sette fokus på boliviakvinnen.
(http://lacomunidad.elpais.com/blogfiles/nuri-9/332415_SombrerosBolivia.jpg)
For å gjøre det tydelig nok en gang, forskjellene mellom fattig og rik er uforståelig digre i dette landet. Det meste av det jeg skriver om kvinnens situasjon gjelder først og fremst den fattigere delen av befolkningen som ofte er trippeldiskriminert: kvinne, fattig og med urfolksbakgunn. Kvinnene i den rikere delen av befolkningen kan på de fleste områder sammenlignes med meg selv som norsk og de mulighetene jeg har i livet.
Bolivia preges av den såkalte machokulturen, som kan være vanskelig å forklare og forstå. I dette landet, som i så mange utviklingsland, er gjennomsnittskvinnen underordnet mannen sin og henvist til sin rolle som kvinne med de tradisjonelle oppgavene som følger med. Jeg har selv snakket med ei boliviansk dame jeg kjenner om dette. Hun forteller om sin barndom hos onkelen som nektet henne å begynne på skolen, til tross for at hun kjempet alt hun kunne for det. “Det var ingenting jeg hadde mer lyst til enn å gå på skolen.” Hun har aldri i sitt liv sittet på skolebenken. “Du skal jobbe, lage mat, få deg en mann og barn.” Dette er vel og merke flere tiår siden, og mye har forandret seg siden da. Men på landsbygda er andelen jenter i skolen fremdeles lavene en gutter.
Vold mot kvinner i hjemmet er et stort problem i dette landet, både fysisk, psykisk og seksuelt. Og når det går hardt ut over mor, blir forholdene ofte enda verre for barna i familien. Jeg har hørt få av barna og ungdommene på Alalay snakke fint om foreldrene sine. Og de få som har fortalt noe positivt, har gjort det om mami. Ofte har mor først prøvd alt hun kunne for å ta ansvar for barna sine, men har måttet gi opp på grunn av en alkoholisert og mishandlende mann og far som har dratt både henne og barna enda lenger ned i fattigdommen. Det er godt gjennomtenkt at arbeidet med mikrofinans i verden, lån til fattige mennesker, først og fremst gis til kvinner. Tall fra verdensbanken viser at når en fattig kvinne får økt inntekten, går 90 prosent til familien, mens 40 prosent går til samme sak hvis det gjelder en mann.
Mange organisasjoner arbeider for kvinners rettigheter i Bolivia, og får kritikk av spesielt mange eldre som mener de ødelegger det tradisjonelle samfunnet. Men situasjonen til den bolivianske kvinnen er i endring, i det minste i det offentlige. Og det er vel her det bør begynne. Nesten halvparten av ministrene i regjeringen er faktisk kvinner. Og aldri før har så mange kvinner deltatt i valg som under valget i år.
En lur mann, Theodore Hesburgh, har en gang sagt dette:
Det største en far kan gjøre for sine barn, er å elske deres mor
Gratulerer med dagen nydelige cholitaer!
Like som mennesker 28.02.10
Du husker kanskje jeg fortalte om min venn som fungerer som skopusser, student, mor og far?
I dag på bussen langs Prado i sentrum fikk jeg øye på en blå fleecegenser, og hoppet fort av. Lettet var jeg over å se han, siden jeg ikke hadde sett han på tre uker og i tillegg hørt at han var syk. I dag pusset han sko aleine. Ansvarlig som han er, hadde han ikke tatt med seg lillebroren. “Jeg sa at han måtte bli igjen hjemme. Han gjorde det ikke så godt på skolen denne uken, så jeg bestemte at i dag må han bruke dagen på å gjøre lekser. Først skole, så arbeid, sier jeg. Så jeg må jobbe ekstra mye i ettermiddag. Jeg har kjøpt uniformer til oss alle fire, så nå gå vi på skolen. Vi mangler enda noen skrivebøker. Men det klarer vi å kjøpe snart. Pappa kommer kanskje hjemom neste uke, håper han har med seg noe penger til oss.”
Som alltid har han mye på hjertet, og vi snakker om litt av hvert. Jeg spurte han litt om politiet i La Paz, siden jeg for tiden holder på å skrive oppgave om deres behandling av gatebarn. “Ja, de er slemme mot de som ruser seg og som sover på gata. Men jeg synes ikke de har grunn nok til det. De har noen år mer enn oss på skole, og det er alt. Også har de uniformen på seg da. De er jo ikke noe mer verdt. Hvis de tar av seg sine grønne klær, hva da? Da er vi jo like alle sammen. Alle er vi bare mennesker!”
Folk er forskjellige,
men like som mennesker.
27.02.10
Øyne kan smile, munnen kan le
men sorgen i hjertet kan ingen se
Når leppene er stille og munnen tier
da er det utrolig hva øynene sier
(ukjent)
Julenissen Morales 21.02.10
Det er morsomt hvordan barn fisker opplysninger her og der, og pusler det sammen til halvsannheter. En av seks-åringene i min cabaña, tydeligvis allerede litt politisk interessert, sa noe så morsomt om presidenten her om dagen – jeg kan bare ikke holde det for meg selv.
Jeg tror Evo Morales er Santa Claus. Eller, nei, jeg tror han er fra Santa Cruz mener jeg. Og Evo Morales leker, han jobber ikke. Chilenerne har tatt kysten vår. Også sloss han ikke mot dem. Men uansett så kommer han til å tape. For Evo Morales bare leker.
Tøffe Kevin 20.02.10
Plettfri uniform, strøken grå bukse, blå genser med v-hals og med fint knytta slips. Kevin skiller seg ikke ut blant medelevene sine. Han bråker og står urolig i kø sammen med kameratene sine, åttendeklassinger, tøffe alle sammen. Men ingen så tøff som Kevin. Han venter utålmodig på en spørreundersøkelse gitt med gode hensikter, men som underveis skal vise seg å være svært ubehagelig for alle parter.
Organisasjonen Alalay driver med litt av hvert, både beskyttende og forebyggende arbeid- deriblant ettermiddagsskole som begynner til uka for barna på Aldeas Alalay og også for noen av barna i landsbyene rundt. Hvem som skal kunne benytte seg av dette tilbudet av disse skulle bestemmes i dag. Fire intervjuere med spørsmålene på to A4-ark på pulten foran oss, pennen i hånda og notatbok til å notere ned svarene. En etter en elev setter seg på stolen på andre siden av pulten.
-Hva heter du?
-Kevin
-Hva heter foreldrene dine?
-Miguel
-Og?
-Mamma er død
-Har du problemer med å sove om kvelden?
-Ja
-Fordi du er redd?
-Ja
-Hender det du er redd faren din?
-Ja, ofte
-Koster det deg mye å gjøre leksene?
-Ja
-Hvorfor?
-Fordi jeg må passe småsøsknene mine hele ettermiddagen eller vaske biler for å tjene penger
-Hvor mange måltid spiser du til dagen?
-Ett
-Har du et eget rom?
-Nei, jeg deler seng med to av brødrene mine
Føltes brutalt. Tøffe Kevin sluttet fort å være tøff. Og han var langt fra den eneste som sleit med å holde tårene tilbake gjennom intervjuene denne fredags formiddagen…
Alalay - "Jeg fryser" 
